På skreifiske

I februar kom fiskesjuka sigende inn sammen med innsiget av skrei. Siden kårkallen har investert i hurtiggående «speedsjark» er det gode muligheter for å komme seg ut på gode fiskeområder. Vi tok turen utover til Stø.

Turen var spektakulær på mange måter. Været var perfekt og fisken beit. Tungsjyen gjorde at båtene ved siden av oss tidvis forsvant i bølgedalene, og alle mann fikk sjøverk.

Et nytt familiemedlem

I høst hadde vi to enslige lam på rømmen i fjellet i flere uker. Til slutt ble vi nødt til å rekvirere assistanse fra en annen bonde med sauehund (takk Glenn Knædal!)

Etter å ha sett en border collie i aksjon her i fjellet begynte vi virkelig å tenke på å skaffe oss sauehund selv. Derfor fikk familien et nytt familiemedlem i februar 2017. Hun heter Sussi!

 

Vedproduksjon i mild januar

Vinteren har vært mild i 2016/2017. Vi har et prosjekt gående der vi skal renske diverse grøfter, rydde noe ny mark åpne nye beiteområder. I høst investerte vi derfor i vedmaskin for å kunne ta unna all skog som først må sages. Kårkallen har vært særdeles engasjert i produksjonen.

Det har vært vekslende vær, så en kunne vel ønske seg tak over hodet. For de interesserte er dette en vedmaskin av typen Pilkemaster Evo 36. Vi er veldig fornøyde, særlig med den hastigheten man får med kombinert inntrekk og kløyving i samme operasjon. Eneste vi savner er kanskje en firedelingskniv. Råveden er ikke å tjukk at seksdeling egentlig er nødvendig.

Klatretrening på storsteinen

Bak fjøsen har vi en stein som går under navnet «storsteinen». Den har oppvoksende generasjoner benyttet som lekearena og klatretrening i alle år. Ingen av oss nålevende kjenner til årsaken til at noen har satt fast et trykkluftbor i toppen av steinen. Kanskje noen forsøkte å sette hull i den for å sprenge den, men det ville jo vært et voldsomt prosjekt i gamle dager.

Yngstegutten trengte litt ekstrahjelp for å komme seg opp, så teleskopstigen ble satt opp. Ellers funker snarveien med tau veldig greit for han eldste.

Geitekløv fra USA

I sommer hadde vi besøk av en familie på 7 personer fra USA. I januar fikk vi en forsinket julegave fra dem. Først forsto vi ikke hva som var i pakken, men etter å ha tenkt og fundert fant vi ut at det måtte være en kløv/oppakning for et dyr. Dette er altså en kløv som er spesiallaget for å passe geit. Den passet, og det funker! Lurer på om fisketurene i 2017 vil innebære bruk av geit som pakk-esel?

Traktorhavari

Det var ikke et totalhavari, men nok til å skremme lommeboka i dekning. Under snøfresing fant dynamofestet på registerdekslet ut at nok var nok. Det knakk plutselig tvert av, noe som medførte at det befant seg en løs dynamo surrende rundt reimene til vifte og aircondition. Lite heldig.

Heldigvis var visst dette et kjent problem på Massey Ferguson 5400-serien noen år tilbake. Derfor var det laget en egen erstatningsbrakett som bare boltes fast i ledige hull på siden av blokka. Det sparte en ukes arbeid med skruing.

Lammekjøtt i retur fra Horns slakteri

Vi rakk det ikke i fjor, men i år har vi bestillt to lam i retur fra slakteriet. Ferdig partert i eske, nok til både venner og kjente. I alle fall er det mer enn vi klarer å bruke i løpet av vinteren. Det er artig å kunne være litt sjølberga. Det ser forresten ut til at vi leverer fra oss relativt god kvalitet på kjøttet også.

Grilling på nordnorsk vis

Det spiller egentlig liten rolle hvilket vær vi har når vi griller, så lenge det ikke høljer. I år har vi like gjerne gått over til grilling på bålpanne med vanlig ved. Da blir grilling mer en slags tur-aktivitet, selv om den foregår i hagen.

Geitene ble til slutt utvist med rødt kort fordi de spiste plantene i jordbærlandet.

Det lakker mot vinter

Det er lite mat for geitene i fjellet etterhvert. Men alternativet er å sette dem inn for vinteren, og det tenker vi å vente med så lenge som mulig. Den norske geita er nøysom i kosten og finner alltids noe å spise på.