Kategori: Uncategorized

Det har vært en nydelig avslutning på høsten i år. Mange fine turer etter både sau og rype. Akkurat nå er høstfargene kanskje på sitt fineste.

Utsikten fra innerheia er spektakulær, så lenge det er høvelig skyfritt. I dag er vi på jakt etter både rype og sau, og vi kom hjem med begge deler.

Et av mange prosjekt i sommer har vært å anlegge en ny parkeringsplass, vei og avløpssystem for overvann rundt fjøsen. Det koster sine kroner, men det trenges. Til nå har områdene rundt fjøset bare bestått av bæresvak sand og myr. Det har heller ikke vært tilstrekkelig drenering for å lede overvannet bort.

Vi har gravd bort 50-80 cm masser, lagt duk og erstattet massene med bindesterk sand. Mye graving, transport og avretting, men resultatet blir nok veldig bra.

Vi har stort sett bare mark som ikke har vært pløyd de siste 10 år. Da er det bare å brette opp ermene når man har søster og svigerbror heime. Denne marka ble snudd, steinplukket og sloddet, harvet og sådd i rekordtempo. Dette gjør vi for at graset skal kunne vokse litt før vinteren kommer. Da har vi forhåpentligvis full avling her til neste år.

I dag har vi hesjing som nostalgisk familieaktivitet.

For de som ikke kjenner til prinsippet med hesjing er det noe man egentlig ikke driver med lenger. Vi presser graset i rundballer, som på grunn av plastfolien og trykket stenger luften ute fra graset. Forråtnelsesprosessen får da ikke starte. Dette kalles «ensilering» og betyr noe i retning av å konsververe graset slik at det ikke råtner og kan brukes som dyrefór på vinteren. I tidligere tider tørket man graset for å konservere det. Da trenger en ikke plast for å stenge luft ute. Tvert i mot har man behov for at graset kan henge luftig slik at det tørkes. I dag er det svært få eller ingen som baserer seg på tørking av gras som ensileringsmetode.

Nyborg gård startet med sau midt på nittitallet, men vi har aldri hatt svarte lam i fjøset. I år fikk vi det første. Slike lam blir ikke avlet på, men så lenge vi har det blir det vel gårdens maskott.

På nyborg Gård hadde det vært geiter i nesten alle år. Helt fra ryddingen av jorda som foregikk ved århundreskiftet 18-1900 har det vært geiter her. på åtti- og nittitallet var det melkeproduksjon med om lag 90 geiter. På grunn av fallende priser, etterspørsel og kvoter ble melkeproduksjonen nedlagt midt på nittitallet og fjøsen ombygd til sauehold. Siden da har det ikke vært geiter på gården.

Nå har vi skaffet oss 5 geitekje som skal bo hos oss. Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med dem, men vi tenker vel å ha en liten geitebesetning som kan brukes som beiteryddere.